Det var en helg for mange år siden og jeg hadde huset for meg selv og jeg hadde besøk av en dame som heter Sandra. Tror hun var ti år eldre enn meg, fant henne på internett.
Vi stod opp i sjutiden og dusjet (hver for oss), vi spiste frokost, kitlet (betyr å ikke gjøre noe spesielt, Sandra brukte det ordet hele tida). Vi satt i sofaen og, ja, vi gjorde forskjellig, eh. Koste. Mon tro om leieboerne hørte det. Og så sovnet Sandra, og jeg strøk henne en liten stund, til jeg ble lei, og så gjorde jeg noen andre ting, og så ville jeg at hun skulle våkne (hun sov jo så lenge), så jeg hadde litt vann på henne, og strøk henne igjen, og så våknet hun til slutt, og jeg satt med en flaske vann og hadde lyst til å tømme litt på henne, mest for å se reaksjonen hennes, og litt på grunn av at hun sov så lenge og det likte jeg ikke. Men hun likte ikke at jeg satt der og truet med vannflaska, og sa at jeg ikke fikk lov til å tømme vann på henne. Og da ville jeg så veldig gjerne tømme vann, fordi, jeg skulle jo få gjøre akkurat som jeg ville med henne, så lenge det ikke var noe vondt eller farlig.
Så bare så jeg på henne og sa ikke så mye, og hun spurte hva det var, og jeg svarte ikke så mye. Er du sint fordi du ikke får helle vann på meg, eller fordi jeg ikke vil ha vann på meg? Og så bestemte vi oss for å gå ut og kjøpe is. Hun spurte om jeg syntes hun var for gammel for meg.
Og så gikk vi under broen og hun tok på meg under t-skjorta og det var veldig spennende å gjøre sånt ute. Etterpå gikk vi til en barnepark og gjorde det der også, og SÅ gikk vi hjem.
Vi kitlet litt til og gikk ned i kjelleren for å ta opp kylling, og hun tok meg litt på fryseren bare for å prøve det stående (hun er jo ganske høy, jeg satt bare på fryseren), Men vi stoppet, leieboerne kunne jo komme. Og så var det litt kaldt. Vi gjorde det oppe isteden.
Jaja, hvordan det nå var, vi satt oppe i stua og kitlet og snakket om å kjøpe mer cola. Og så ringte leieboerne på og ville koble seg til internett. Lurer på om de luktet noe, eller om de bare hadde hørt. Sandra stønner jo så høyt. Sånn litt over klokka sju på kvelden gikk vi til butikken og kjøpte to store colaflasker, en trepakning kinderegg og en stratos og en pakke smørbukk pluss to lakris, alt dette i en pose Sandra fikk lov til å bære. Hun er jo passelig tradisjonell. Jeg beundrer hennes intellekt og hun beundrer mine ... Hah. Og så gikk vi hjem med varene, tok med oss lakrisen og gikk til kirkegården, spiste lakris og snakket om død og oss og folk og så på graver. Eller var det sånn? Spiste vi kylling først?
Sååå, i hvert fall, Lev ringte på midt på dagen og sa jeg hadde glemt å gi ham noe pålegg, jeg var litt rar, han fikk ikke komme inn og hilse på besøket mitt, og jeg ga ham tomater og kaffe også. Jaja, vi var sikkert på kirkegården, gikk hjem, laget kylling med ris (jeg laget), Sandra snakket om USAs historie og jeg sa ja og ha. Det var jo veldig interessant. Og så spilte vi gull-geni og spiste kinderegg, og drakk cola av krystallglass. Og så kitlet vi i sofaen, gikk og la oss, og jeg malte på henne med akrylmaling og tok bilde av det.
Neste dag ringte vekkerklokka klokka 0600 og jeg la meg oppå henne men ble helt utslitt og greide ikke fullføre. Isteden dusjet vi og stod opp og så ble det litt stressete fordi hun måtte jo rekke flyet. Vi spiste frokost, hun pakket stratosen også. Jeg fulgte henne til flybussen og ventet i tjue minutter. Flybussen kom og borte ble hun.
Viser innlegg med etiketten one night stand. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten one night stand. Vis alle innlegg
mandag, november 24, 2008
torsdag, november 20, 2008
selvkritikk
Jeg har bladd fram til en dag for mange år siden da kona til broren min akkurat hadde tatt livet sitt og sett hva jeg hadde skrevet om det. Svært lite, selv om den hendelsen har preget hele familien min siden da. De hadde to barn sammen og det ble i det hele tatt mye trøbbel. Broren min gikk i mental koma og ungene var det moren vår som tok seg av. Ingenting ble det samme etterpå. Hva slags egoistisk innlegg er dette da?? Herregud, jeg husker nesten ikke dama engang.
Surrealistisk. Berit har tatt livet av seg, og ... det kjennes som om jeg er forelsket i Vigdis. Tanya ringte og fortalte det da jeg og Vigdis gikk på Carl Johan. Ville ikke tenke på det, og Vigdis fikk meg til å glemme. Jeg levde i en boble sammen med henne, og boken har ikke gått ordentlig i stykker ennå. Hun er så fin ... og hun er bra, hun er så bra, så utrolig bra, og nå er hun borte. Ja, vi lå sammen. Etter en lang stund, for hun la ikke ordentlig an på meg. Vi satt og drakk hvitvin fra melkeglass på Clarion Hotell, et dobbeltrom der, vi satt og pratet om ting og tang og hun snakket om å legge seg og jeg skjønte ikke hvorfor hun ikke gjorde noen tilnærmelser. Fordi hun ikke likte meg? Men hun spurte om det var greit at vi sov i samme seng, og sa at «du har sikkert lagt merke til at jeg ikke legger an på deg», og jeg trodde hun ville fortsette med å si at jeg ikke var helt hennes stil eller noe ... men hun sa det var fordi hun ikke ville presse meg. Så da ... la jeg hånden bak nakken hennes og i håret etter at jeg hadde pusset tennene. For hun er så jævlig bra... fin. Den aller fineste, særlig kroppsbygningen, og kledd som en mafiagangsterpirat ... og vi lå sammen, og det var så fint, for jeg glemte alt og var bare i min egen lille boble, med denne damen med den fine kroppen og hyggelige stemmen. Men da hun sovnet, omsider, hun sov sikkert i bare to timer, kom jo tankene. Berit er død. Hva skjer med ungene. Hva skjer med skyldfølelsen til Lev? Han som sa så mye stygt til henne i forrige uke. You make me sick!! Men Vigdis var god å ta på. Å, hvor jeg vil ha den kvinnen ... Virkelig ... Jeg visste det hele tiden, før, underveis og etter, at denne dama, henne kan jeg bli virkelig forelsket i, om hun lar meg. For jeg ønsket det allerede da, at kjære Vigdis, lik meg, tro på meg, si at du vil ha meg. Men jeg vet ikke hva hun mener. Om noe som helst. Om hun synes det var en fin one night stand? Sikkert, tror hun hadde det fint. Men vil hun gjøre det samme flere ganger (kanskje uten å blakke seg, hun brukte to tusen kroner). Jeg vil i hvert fall. Selv om jeg ikke blir så «på» at jeg ødelegger det fine minnet om den gode opplevelsen. Vigdis, jeg vil ha deg! Mer. Masse. Hun er den beste! Surrealistisk. Fint. Er hos tante nå og har snakket med mamma. Frida skal bo hos oss fram til jul. Jeg vil ikke si mer om det. Skal sove litt. Men på rom 668 tenkte jeg det, at dette er en stor forandring. Kanskje starten på at Vigdis og jeg blir kjærester og at Berit er død. Men ... det er nok bare Berit som er død. Ting fortsetter.
Hun der Vigdis hørte jeg aldri noe mer fra.
Surrealistisk. Berit har tatt livet av seg, og ... det kjennes som om jeg er forelsket i Vigdis. Tanya ringte og fortalte det da jeg og Vigdis gikk på Carl Johan. Ville ikke tenke på det, og Vigdis fikk meg til å glemme. Jeg levde i en boble sammen med henne, og boken har ikke gått ordentlig i stykker ennå. Hun er så fin ... og hun er bra, hun er så bra, så utrolig bra, og nå er hun borte. Ja, vi lå sammen. Etter en lang stund, for hun la ikke ordentlig an på meg. Vi satt og drakk hvitvin fra melkeglass på Clarion Hotell, et dobbeltrom der, vi satt og pratet om ting og tang og hun snakket om å legge seg og jeg skjønte ikke hvorfor hun ikke gjorde noen tilnærmelser. Fordi hun ikke likte meg? Men hun spurte om det var greit at vi sov i samme seng, og sa at «du har sikkert lagt merke til at jeg ikke legger an på deg», og jeg trodde hun ville fortsette med å si at jeg ikke var helt hennes stil eller noe ... men hun sa det var fordi hun ikke ville presse meg. Så da ... la jeg hånden bak nakken hennes og i håret etter at jeg hadde pusset tennene. For hun er så jævlig bra... fin. Den aller fineste, særlig kroppsbygningen, og kledd som en mafiagangsterpirat ... og vi lå sammen, og det var så fint, for jeg glemte alt og var bare i min egen lille boble, med denne damen med den fine kroppen og hyggelige stemmen. Men da hun sovnet, omsider, hun sov sikkert i bare to timer, kom jo tankene. Berit er død. Hva skjer med ungene. Hva skjer med skyldfølelsen til Lev? Han som sa så mye stygt til henne i forrige uke. You make me sick!! Men Vigdis var god å ta på. Å, hvor jeg vil ha den kvinnen ... Virkelig ... Jeg visste det hele tiden, før, underveis og etter, at denne dama, henne kan jeg bli virkelig forelsket i, om hun lar meg. For jeg ønsket det allerede da, at kjære Vigdis, lik meg, tro på meg, si at du vil ha meg. Men jeg vet ikke hva hun mener. Om noe som helst. Om hun synes det var en fin one night stand? Sikkert, tror hun hadde det fint. Men vil hun gjøre det samme flere ganger (kanskje uten å blakke seg, hun brukte to tusen kroner). Jeg vil i hvert fall. Selv om jeg ikke blir så «på» at jeg ødelegger det fine minnet om den gode opplevelsen. Vigdis, jeg vil ha deg! Mer. Masse. Hun er den beste! Surrealistisk. Fint. Er hos tante nå og har snakket med mamma. Frida skal bo hos oss fram til jul. Jeg vil ikke si mer om det. Skal sove litt. Men på rom 668 tenkte jeg det, at dette er en stor forandring. Kanskje starten på at Vigdis og jeg blir kjærester og at Berit er død. Men ... det er nok bare Berit som er død. Ting fortsetter.
Hun der Vigdis hørte jeg aldri noe mer fra.
Etiketter:
alle innlegg,
dagbok,
one night stand,
utvalgte innlegg
Abonner på:
Innlegg (Atom)