Har Kåre vært her i dag?

”Jeg hater deg så mye!”, sier den hyggelige jenta og demonstrerer, hun holder et lite åpenrom mellom tommel og pekefinger. "Jeg hadde den verste drømmen om deg!" Jenta jeg skulle ønske jeg var venninne med, den kjempehøye, tiltrekkende jenta jeg har lyst til å klemme på når hun kommer og dra henne i hestehalen. Så mye, det er ikke mye, det er bare litt, men det er. Og nå er hun full, nå kan hun si det, nå kommer betroelsene. "Jeg hater deg så mye!"

”Det diktet du skrev til Kåre!”, sier hun. ”Han leste det til meg i telefonen”.

Så det er derfor. Kjæresten hennes som jeg ikke ville dratt med meg hjem klokka halv fem om natta, og jeg var enn så desperat og det ikke var kvinnfolk igjen i verden. Jeg sa ikke det, det ville vært stygt. Her gjaldt det å trå forsiktig... ”Men jeg er mer interessert i deg enn i ham, for å si det sånn”, sier jeg da.

Men hva er det jeg har gjort, siden hun sier hun hater meg? Jeg fikk svaret. "Du spør alltid etter ham!". Ok, jeg spør alltid etter ham. ”har Kåre vært her i dag?”, sier jeg til stadighet. Ja jeg har visst spurt mer enn en gang. Langt på vei fordi jeg ikke vet hva jeg ellers skulle snakke med henne om.

Og litt fordi jeg lurer, han er en morsom kar. Og sist vi møttes spurte han om jeg kunne skrive et dikt til ham.

Å Kåre, hva har du nå gjort siden sist
Da du syntes at livet var bittert og trist
Hva har du tenkt å finne på nå
Se deg i speilet, du vet hva du kan få
Like der borte er ei dame du kan flå

Og når han har lest ferdig diktet, så sier han, men du ER glad i meg, ikke sant? Jo selvfølgelig er jeg glad i deg, sier jeg. Og når han ser meg kommer han til meg og klemmer meg for hardt, og jeg dytter ham med håndflaten på brystkassen hans så hardt jeg kan og han vakler.

Og så ender det opp sånn: Han tror jeg er interessert, og egoet hans liker det. Hun tror jeg er interessert i ham, så hun begynner å hate. Finnes det noe verre enn forelska jenter, på tuppa etter playboygutter du ikke kan stole på eller venner av deg?

Og neste gang jeg møter den hyggelige jenta:

- har kåre vært her?
- du spør alltid om det!
- Å ... ja visst faen det gjør jeg ... sorry ...

gammel påske

Hun stikker innom meg på jobben. Vi snakker om påskefeiring, og hun forteller at hun skal ha datteren sin i helgen, de skal ikke være sammen hele uken fordi da skal jenta være hos faren sin, hun får bare se datteren hver tredje helg og hun er selvfølgelig lei seg. Hun snakker om advokatutgifter og rettsaken for å få lov til å se henne i det hele tatt, den hadde kostet henne førti tusen, men mer hadde hun ikke råd til. Jeg ser henne i øynene, hun er rolig og sympatisk med et sobrunt ansikt, og jeg kjenner en trang til å gi henne alle pengene hun trenger til en ny rettsak. Hadde jeg vunnet i lotto ... men det er absurd, denne kvinnen kjenner jeg kun såvidt.

Jeg tar meg selv i å se på leppene hennes, og nakken hennes når hun snur seg, og jeg kjenner hvordan hjertet mitt synker langt ned i brystet når jeg skjønner at jeg har sett på henne sånn. Jeg har sett på kroppen hennes og hatt lyst til å hjelpe henne. Jeg tenker på Sheila og får dårlig samvittighet og litt panikk. Tenking er utroskap.

Hun skal til å gå, drikker fort opp kaffen, hun er like naturlig som da hun kom, og spør meg når vi ses igjen. (Jobber du i morgen?). Jeg svarer så nøytralt jeg kan og unngår øynene hennes, isteden fester jeg blikket et sted på cd-hylla bak henne, sier hadetbra og ser ikke etter henne når hun går.

Jeg setter meg på do og banner, mens jeg forestiller meg at jeg stryker henne over armene og kysser henne i nakken, og bestemmer meg for å unngå henne fra nå av. Hvis hun kommer tilbake i morgen skal jeg la være å se henne i øynene, jeg skal finne på noe annet å gjøre, stikke av når hun kommer. Og jeg skal være veldig snill med Sheila i kveld.

Når jeg kommer hjem fra jobben sitter Sheila i sofaen og ser på TV. Jeg kysser henne i nakken og stryker henne over armene og legger henne i bakken, det hele går veldig fort og jeg lukker øynene når Sheila drar fingrene gjennom håret mitt. Vær så snill og ikke si noe nå, for det er ikke deg jeg tenker på. Men Sheilas stemme hvisker at hun elsker meg, og jeg kan ikke annet enn å holde henne tettere inn til meg.