dette skumle her

Det er storm! Ute av kontroll. Ute av verden! Du fantastiske menneske... du leser meg som en åpen bok, eller hva? Du virker så selvsikker! Sugeblikk. Satt livet ut av spill. Jeg er – for tapt. Livredd – faktisk. Jeg må berge – uavhengigheten. Krampesosiale tiltak ...

All selvkontroll er borte. Drar inn lukten av deg. Den myke skjorten din. Fortapt. Forgapt, hele min forbanna fine, løsslupne livssituasjon er snudd på hodet. Jeg må foholde meg til – at jeg ikke kan – la være, å innrette, livet mitt, etter å ha møtt deg. Ferie til sommeren? No fucking way, jeg kan ikke ... ja selvfølgelig, vi drar sammen, for jeg vil være sammen med deg, for alltid! Du, den eneste. Evig din.

Er svakhet en styrke? Nei ... be cool ... ikke bind henne med samvittighet – bind henne med sjarm! Føler hun har overtaket på meg – totalt. Noe i meg ber meg gjenvinne kontrollen over meg selv, ved å avlyse henne, ved å ligge rundt med alt og alle, drikke meg full – full – full.

Hvordan kunne dette skje?
Rolig. Bråvoksen.

Jeg har fortalt deg om problemene mine med sånn følerisk vissvass og to timer lange telefonsamtaler hvor man er oppriktig interessert i hvorvidt den andre har vært på do eller ikke, og lire av seg kliss-kliss-klisjeer og hverandre. Jeg kunne aldri flyttet 50 fokkings mil helt plutselig uten å ha noe å gå til bare på grunn av en jente. Og jeg har ingen moral. Men jeg har mista kontrollen. Jeg er – livredd. Vettskremt.

Jeg vil følge deg, min vei ...

Hvis du spør meg hvorfor det tok så lang tid før jeg så deg, har jeg ikke noe ordentlig svar.

Men jeg har sett deg. Jeg husker deg, fra den gangen. Jeg husker at du så på meg, hvordan du gransket meg med blikket ditt, bak brilleglass. Det var et møte, og jeg følte meg fryktelig dum. Du virket intelligent. Møtet var kjedelig og jeg hang ikke med. Det er rart hvordan øynene bare begynner å glippe med en gang det er noe viktig jeg bør få med meg. Du spurte hvor jeg kom fra og sånt. Jeg svarte kort, og ikke særlig bra. Det er blikket ditt jeg husker mest. Så intenst. Jeg greide ikke forholde meg til det da. Og du foreslår at det er bare fordi du har dårlig syn ...

Jeg må nok ha sett ganske latterlig ut der jeg gikk og slang arma ut til siden, åpnet og lukka hånden, som om det var noen som tok den. Du. Jeg skal ikke til noen av de jentene der, jeg skal ikke ha øl, jeg skal hjem og elske deg!

Og jeg skal opp når klokka ringer, jeg skal opp når klikka ringer for det ville du ha likt, og jeg skal opp når klokka ringer og elske deg!