Hvordan si det i 2001

Mandag
Svømte med Rannveig i dag, skulket spansk og engelsk, turte ikke komme fordi jeg har ikke gjort leksene. Rannveig spanderte frokost.

Drømte om min kjære i natt. Drømte at jeg skulle si det til henne; og jeg sa det til henne. Først sa jeg at jeg ville fortelle henne noe, stod rett overfor henne, og smilte, fniste til henne, og hun så vennlig på meg, og smilte sånn som Adrian gjør. Så sa jeg at jeg ikke turte allikevel. Men litt etter, så måtte jeg bare si det. Jeg sa noe sånt som "jeg må si det allikevel", og så tok jeg om henne, la armene rundt skuldrene hennes, og hvisket henne i øret: "jeg elsker deg ...", og jeg tror hun sa det samme tilbake, eller om det var et ekko av mitt eget utsagn? Og jeg sa "hva?", eller noe, for å være sikker på at jeg hørte riktig. Men da var det borte. Uansett så holdt hun om meg også, og var min. Det var en helt herlig drøm, og jeg må si jeg ble skuffet da jeg våknet. Men det gir allikevel håp ... herregud, jeg er virkelig forelsket i henne, det er ikke tull. Min egen skyld? Det er det sikkert, men det gjør det ikke mindre ekte.

I morgen skal jeg si det. Men jeg vet ikke hvordan!! Får vondt i magen av å tenke på det. Jeg kan ikke si det før vi har vært nær hverandre en stund, kan ikke si det med en gang. Etter en stund kan jeg kanskje klare å si det, men da er vi aldri alene mer. Jeg må sørge for at vi er alene. Helst bør Ida og Marie ha gått, men det skjer ikke. Og hva skal jeg si? At jeg elsker henne? At jeg er forelsket i henne? At jeg vil ha henne? At jeg "liker" henne? Herregud, jeg ANER ikke hvordan.

... Herregud jeg SKAL si det i morgen, jeg SKAL! Faen. Uansett om det høres teit ut. Jeg skal si at jeg er forelsket i henne. Og jeg kommer til å rødme så jævlig ... men det får bare være. For i morgen skal jeg si det ... Fortalte det til Hanna og Rannveig, jeg trengte litt støtte. Skulle gjerne sagt det til mamma også, men det er alltid så mye annet vi må snakke om. Pappa eller jobben hennes og det er alltid problemer.

I morgen skal jeg si det. Måtte gråte litt, det gjør så vondt å tenke at det ikke går bra ... jeg elsker henne ... så SI DET!

Møtte henne i gangen i dag. Det vil si, jeg og Mads stod i gangen, Mads ga meg en mentos og jeg greide å ødelegge pakken fordi jeg stod og så på Hollie, og hun så på meg. Hun hilste. Og jeg så og så på henne, og så kom hun slentrende bort. "Hei!", og jeg spurte hvordan hun hadde hatt det i helgen. Var vi alene skulle jeg ha sagt at jeg elsket henne. Hun sa noe om at hun hadde vært syk og så måtte vi gå til time.

I morgen sier jeg det. Natta.

Tirsdag
Jeg sa det ikke, for vi var aldri alene. Jeg bare laget kakao til henne, en gest, og ga henne penger til bussen. Og hun lo av de dårlige kirkevitsene mine. Og jeg vet at jeg tør si det nå, selv om jeg var så nervøs at jeg nesten kjente det på huden da jeg var på skolen. Men det roet seg senere, og hun kom sist, og var ikke skummel, var bare seg selv som jeg elsker, og hun er da ikke så farlig? Nei ... på torsdag er det lite sannsynlig at vi er alene. Men ... i helga skal vi ut og skrive på veggene. Marie har fått seg en ny hobby. Det kommer til å bli bra, da kan jeg si det. Alene med henne, i sånne omstendigheter, da kan jeg si det . Visst faen, det kommer til å gå, hun blir min ...

Onsdag
Skulka skolen og var på kino med Rannveig. Herregud Rannveig kan være så sinnsykt!! irriterende. Prater konstant om seg selv og sin oppfatning i ett kjør. Jaja. Imorgen får jeg se Hollie igjen. Det beste med henne er at hun har en så bra oppfatning. Og jeg skal si det på lørdag.

Torsdag
Tok med meg Mads til hallen og Hollie synes Mads er en sær, sær fyr. De har røyket en del sammen i friminuttene. Jaja han er jo sær. Men hyggelig da. Gleder meg til helga, fortelle hvordan det er ...

Fredag
Satan. Må jobbe i morgen, og kjøpe cans. Men så får jeg møte Hollie ... og fortelle henne det ... da må jeg si det. I går satte hun seg forresten ved siden av meg på kafeen, med beinet helt inntil. Det er ikke tull, det var helt åpenbart. Det var som hun sa "jeg vet at du liker meg". Og det gjør jeg jo. For jeg elsker henne. Og hun smilte til meg i går, jeg tror hun er blitt modigere ... og jeg smilte tilbake. "Jeg elsker deg" sa smilet. Og hun smilte svakt igjen. Det er spesielt at hun smiler, for det gjør hun sjelden. Oftest bare ler hun. Eller gliser. Å smile er noe annet. Det må jo bety noe ... det at hun tør? Jeg tror hun tør mer nå. Hun vet at jeg vil ha henne, hun merker det, liker det og spiller på det. Dét tør hun. Mer vet jeg ikke. Får vite i morgen ... kanskje jeg får kysse henne, kanskje må jeg bare dø.

Hvem vet!

Var og lette etter den plakatsjappa i dag. Det var ikke lett. Rannveig var med. Jattet som faen, jeg ble skikkelig innesluttet av det. Virket kanskje sur, men jeg var ikke det, ville bare ... tenke. Hun er ofte bare så kjedelig, og ... irriterende! sykt pratsom dame det der, må prate om alt.

Kjøpte vin. Min første rosévin. Godnatt.

Lørdag
Dette var i går. Først var jeg på jobb, og så dro jeg hjem til Marie. Hollie var der, og Ida. Vi (Marie) skjærte ut sjablonger i papp, testet dem på en vegg av papp. Deretter så vi på Shrek, spiste spaghetti og dro ut i firetida. Sjablongene ble jævlig fine, og de tok seg bra ut på veggene rundt om kring. Også under brua der jeg går hver dag.

Men ... jeg feiga ut. Så jævlig. Jeg turte ikke fortelle henne det, ikke faen, og det var vel ikke det helt riktige tidspunktet heller.

Søndag
Jeg, Yngve (hoomo ...), Marie og Hollie og et par venner av Marie satt hjemme hos Marie og spilte. Det var gøy, men ... jo. Alt er bra.

Nei, faen, på tirsdag sier jeg det. Fakta faen.