du og jeg på en øde øy

dialog med sjefen #2

- Hei på deg, Mariann
- Hei hei Lisa! Vet du at jeg drømte om deg i natt! Jeg drømte om meg og deg sammen på en øde øy!

Jeg tror jeg nesten blusset. Jeg og sjefen på en øde øy. Jeg og Mariann sammen i sola med kokospalmer og banantre og frisk sjø og bare oss to vi må jo passe på hverandre

- Haha for en merkelig drøm, men hyggelig da
- nei det var forferdelig! Jeg veit ikke hva du gjorde på Bleikøya , men tenk så kaldt om vinteren

ja jeg kjenner at jeg fryser allerede

Og så, og så, og så ... et håpløst forhold.

Det var en helg for mange år siden og jeg hadde huset for meg selv og jeg hadde besøk av en dame som heter Sandra. Tror hun var ti år eldre enn meg, fant henne på internett.

Vi stod opp i sjutiden og dusjet (hver for oss), vi spiste frokost, kitlet (betyr å ikke gjøre noe spesielt, Sandra brukte det ordet hele tida). Vi satt i sofaen og, ja, vi gjorde forskjellig, eh. Koste. Mon tro om leieboerne hørte det. Og så sovnet Sandra, og jeg strøk henne en liten stund, til jeg ble lei, og så gjorde jeg noen andre ting, og så ville jeg at hun skulle våkne (hun sov jo så lenge), så jeg hadde litt vann på henne, og strøk henne igjen, og så våknet hun til slutt, og jeg satt med en flaske vann og hadde lyst til å tømme litt på henne, mest for å se reaksjonen hennes, og litt på grunn av at hun sov så lenge og det likte jeg ikke. Men hun likte ikke at jeg satt der og truet med vannflaska, og sa at jeg ikke fikk lov til å tømme vann på henne. Og da ville jeg så veldig gjerne tømme vann, fordi, jeg skulle jo få gjøre akkurat som jeg ville med henne, så lenge det ikke var noe vondt eller farlig.

Så bare så jeg på henne og sa ikke så mye, og hun spurte hva det var, og jeg svarte ikke så mye. Er du sint fordi du ikke får helle vann på meg, eller fordi jeg ikke vil ha vann på meg? Og så bestemte vi oss for å gå ut og kjøpe is. Hun spurte om jeg syntes hun var for gammel for meg.

Og så gikk vi under broen og hun tok på meg under t-skjorta og det var veldig spennende å gjøre sånt ute. Etterpå gikk vi til en barnepark og gjorde det der også, og SÅ gikk vi hjem.

Vi kitlet litt til og gikk ned i kjelleren for å ta opp kylling, og hun tok meg litt på fryseren bare for å prøve det stående (hun er jo ganske høy, jeg satt bare på fryseren), Men vi stoppet, leieboerne kunne jo komme. Og så var det litt kaldt. Vi gjorde det oppe isteden.

Jaja, hvordan det nå var, vi satt oppe i stua og kitlet og snakket om å kjøpe mer cola. Og så ringte leieboerne på og ville koble seg til internett. Lurer på om de luktet noe, eller om de bare hadde hørt. Sandra stønner jo så høyt. Sånn litt over klokka sju på kvelden gikk vi til butikken og kjøpte to store colaflasker, en trepakning kinderegg og en stratos og en pakke smørbukk pluss to lakris, alt dette i en pose Sandra fikk lov til å bære. Hun er jo passelig tradisjonell. Jeg beundrer hennes intellekt og hun beundrer mine ... Hah. Og så gikk vi hjem med varene, tok med oss lakrisen og gikk til kirkegården, spiste lakris og snakket om død og oss og folk og så på graver. Eller var det sånn? Spiste vi kylling først?

Sååå, i hvert fall, Lev ringte på midt på dagen og sa jeg hadde glemt å gi ham noe pålegg, jeg var litt rar, han fikk ikke komme inn og hilse på besøket mitt, og jeg ga ham tomater og kaffe også. Jaja, vi var sikkert på kirkegården, gikk hjem, laget kylling med ris (jeg laget), Sandra snakket om USAs historie og jeg sa ja og ha. Det var jo veldig interessant. Og så spilte vi gull-geni og spiste kinderegg, og drakk cola av krystallglass. Og så kitlet vi i sofaen, gikk og la oss, og jeg malte på henne med akrylmaling og tok bilde av det.

Neste dag ringte vekkerklokka klokka 0600 og jeg la meg oppå henne men ble helt utslitt og greide ikke fullføre. Isteden dusjet vi og stod opp og så ble det litt stressete fordi hun måtte jo rekke flyet. Vi spiste frokost, hun pakket stratosen også. Jeg fulgte henne til flybussen og ventet i tjue minutter. Flybussen kom og borte ble hun.

selvkritikk

Jeg har bladd fram til en dag for mange år siden da kona til broren min akkurat hadde tatt livet sitt og sett hva jeg hadde skrevet om det. Svært lite, selv om den hendelsen har preget hele familien min siden da. De hadde to barn sammen og det ble i det hele tatt mye trøbbel. Broren min gikk i mental koma og ungene var det moren vår som tok seg av. Ingenting ble det samme etterpå. Hva slags egoistisk innlegg er dette da?? Herregud, jeg husker nesten ikke dama engang.

Surrealistisk. Berit har tatt livet av seg, og ... det kjennes som om jeg er forelsket i Vigdis. Tanya ringte og fortalte det da jeg og Vigdis gikk på Carl Johan. Ville ikke tenke på det, og Vigdis fikk meg til å glemme. Jeg levde i en boble sammen med henne, og boken har ikke gått ordentlig i stykker ennå. Hun er så fin ... og hun er bra, hun er så bra, så utrolig bra, og nå er hun borte. Ja, vi lå sammen. Etter en lang stund, for hun la ikke ordentlig an på meg. Vi satt og drakk hvitvin fra melkeglass på Clarion Hotell, et dobbeltrom der, vi satt og pratet om ting og tang og hun snakket om å legge seg og jeg skjønte ikke hvorfor hun ikke gjorde noen tilnærmelser. Fordi hun ikke likte meg? Men hun spurte om det var greit at vi sov i samme seng, og sa at «du har sikkert lagt merke til at jeg ikke legger an på deg», og jeg trodde hun ville fortsette med å si at jeg ikke var helt hennes stil eller noe ... men hun sa det var fordi hun ikke ville presse meg. Så da ... la jeg hånden bak nakken hennes og i håret etter at jeg hadde pusset tennene. For hun er så jævlig bra... fin. Den aller fineste, særlig kroppsbygningen, og kledd som en mafiagangsterpirat ... og vi lå sammen, og det var så fint, for jeg glemte alt og var bare i min egen lille boble, med denne damen med den fine kroppen og hyggelige stemmen. Men da hun sovnet, omsider, hun sov sikkert i bare to timer, kom jo tankene. Berit er død. Hva skjer med ungene. Hva skjer med skyldfølelsen til Lev? Han som sa så mye stygt til henne i forrige uke. You make me sick!! Men Vigdis var god å ta på. Å, hvor jeg vil ha den kvinnen ... Virkelig ... Jeg visste det hele tiden, før, underveis og etter, at denne dama, henne kan jeg bli virkelig forelsket i, om hun lar meg. For jeg ønsket det allerede da, at kjære Vigdis, lik meg, tro på meg, si at du vil ha meg. Men jeg vet ikke hva hun mener. Om noe som helst. Om hun synes det var en fin one night stand? Sikkert, tror hun hadde det fint. Men vil hun gjøre det samme flere ganger (kanskje uten å blakke seg, hun brukte to tusen kroner). Jeg vil i hvert fall. Selv om jeg ikke blir så «på» at jeg ødelegger det fine minnet om den gode opplevelsen. Vigdis, jeg vil ha deg! Mer. Masse. Hun er den beste! Surrealistisk. Fint. Er hos tante nå og har snakket med mamma. Frida skal bo hos oss fram til jul. Jeg vil ikke si mer om det. Skal sove litt. Men på rom 668 tenkte jeg det, at dette er en stor forandring. Kanskje starten på at Vigdis og jeg blir kjærester og at Berit er død. Men ... det er nok bare Berit som er død. Ting fortsetter.

Hun der Vigdis hørte jeg aldri noe mer fra.

siste del

Jeg hadde tenkt å fortelle hele historien om Bosnia men nå har jeg ombestemt meg. Jeg går rett på avslutninga. her er første del og andre del.

Kort fortalt slo han meg noe og så slo han henne veldig mye og marina hylte og beibien hylte også og jeg løp min vei. Jeg sendte henne noen tekstmeldinger senere og spurte hvordan det var med henne og unnskyldte meg og alt mulig, tror jeg til og med skrev at jeg var glad i henne (gjorde visst det), og hun svarte ganske kort tilbake og ba meg aldri kontakte henne igjen.

Hollie ingen hører til her mer enn deg

Min store kjærlighet på videregående var Hollie, og når det kommer til stykket har det vel egentlig ikke vært noen store siden. Det mange syntes var bemerkelsesverdig ved Hollie, var at hun var så selvsikker og så svart på en gang. Hun var den eneste svarte jenta på skolen, ikke rart jeg også la merke til henne fra første uka. Hun gikk på almennfag, jeg gikk musikklinja. Hun hadde tusen venner, hun røykte i ett sett, hun ga faen i mye og ble forbanna for enda mer. Hun var medlem av en rekke organisasjoner, ungdom mot ditt og datt og det ene og det andre og sos-rasisme og hun hadde gangstervenner også. Først beundret jeg henne for stilen hennes. Jeg tenkte jeg ville være som henne, hun var det råeste jeg så. Snart var det helt andre ting jeg tenkte om henne, men det kom sakte og snikende på meg som et bakholdsangrep. Planen var egentlig å være veldig flink på skolen, slik at jeg kunne vokse opp og bli en verdensberømt musiker som alle skulle like og se opp til og jeg skulle ha en haug med groupies. Men på grunn av Hollie fikk jeg andre interesser som tok over for musikken og tankene mine handlet om andre ting enn kvintsirkelen og fingrene mine ville andre ting enn å øve skalaer.

Det første var at hun fikk meg til å begynne å røyke. Hun ba meg aldri om det, jeg trengte bare en grunn til å være sammen med henne i friminuttene, de dagene hun kom på skolen. Det neste var at hun inviterte meg til å delta på møtene i en rekke av organisasjonene hennes, og jeg benyttet enhver mulighet for å se henne, være sammen med henne, i nærheten av henne og der hun var. Heldigvis for meg gikk det ikke så lang tid før vi hadde samme omgangskrets og jeg slapp å gå på de politiske møtene som var det kjedeligste jeg hadde vært med på. Sitte stille, diskutere og spise kjeks! Hollie kjedet seg etterhvert også, og vi henfalt mer til ulovelige aksjonering og husokkupasjon og sånne ting. Vi møttes flere kvelder i uka utenom friminuttene og vi kasta stein eller satt i kjellere og spilte brettspill. Det var en stor gjeng, men kjernen bestod av meg og Hollie og ei som het Marie og ei som het Ida. Det falt meg ikke inn på den tida å fortelle noen av dem at jeg foretrakk jenter, for den eneste jeg egentlig foretrakk var Hollie og ingen andre mennesker interesserte meg. Og dét kunne jeg ikke fortelle. Alt ville ha blitt så kleint, så jeg holdt den hemmeligheten for meg selv. Selv om Hollie etterhvert merket det, at jeg kikka litt ekstra på henne, og hun fikk dessuten påspandert en viss mengde cola og kaffe og senere øl når vi endelig kom inn på noen av utestedene (falskt leg til noen av oss og de andre slapp inn uansett). Bare en øl til for at du skal bli litt lenger! Ikke gå ennå, du rekker ikke den bussen uansett ...

Ja, Hollie merka det. Hun gjengjeldte den uskyldige nærheten min, jeg gliste til henne og hun gliste tilbake. Vi var på fester og drakk oss fulle sammen, sang høyt og falskt til Raga Rockers og Jokke, og alt annet som var fett å synge til. Ja vi ble fulle men jeg gikk fremdeles ikke over noen grenser. Jeg var alt for redd for å miste hele henne, og så ikke ha noen venner igjen, så jeg holdt meg i skinnet, balanserte på kanten, og gikk heller hjem og grein for meg selv de gangene hun fant seg en type å forsvinne med i en krok. Etterhvert slutta hun å gjøre det i nærheten av meg, noe jeg var veldig takknemlig for og kanskje hun forstod det også.

Vi snakka nesten aldri sammen om kjærlighet og hvem som likte hvem og sånne ting. Det hendte noen rundt oss gjorde det, men både Hollie og jeg unngikk temaet, i hvert fall gjorde hun det i nærheten av meg, og jeg tidde i hvert fall under disse samtalene. Men det var én gang da Marie spurte hva jeg hadde tenkt å gjøre med han derre Mads, «han følger jo etter deg over alt», noe jeg absolutt ikke hadde merka men de lo rått. Det var i hvert fall sånn det føltes, jeg brant inne og det var pinlig, Hollie bare lente seg bakover på stolen hun satt på og kikka i taket. «Det har jeg ikke merka noe til, jaja» svarte jeg bare og Hollie sa at det hadde i hvert fall hun gjort, og jeg «jaja» igjen og ferdig med det. Det var flaut og jeg trodde både Ida og Marie forstod alt. De så på hverandre og var enige om at Mads ikke var særlig intelligent uansett.

De gangene jeg sa noe viktig om kjærlighet eller hva jeg følte for henne var det alltid kamuflert som en eller annen dum sangtekst på engelsk, alltid mulig å overse og lett å gjemme seg bak. Det er jo bare pop. Men hun visste det, hun så det i blikket mitt og jeg visste det.

Denne forelskelsen gikk opp og ned i to år. Av og til var hun bare fascinerende, da beundret jeg alt hun gjorde og sa og adopterte alle hennes kontroversielle meninger, noe som gjorde meg ganske vanskelig å ha med å gjøre i samfunnslære-timene. Tidvis gjorde hun meg så skjelven og deprimert at jeg ikke kom på skolen på flere dager. Men stort sett hadde jeg det fett. Hun var tidenes inspirasjon og jeg skrev små visepoplåter til henne og lagde demoer jeg gjemte langt inn i skapet, i ren Jarle Klepp-stil.Og timene på skolen gikk rimelig fort fordi jeg var flink til å dagdrømme. Jeg hadde mange fantasier om henne, og alle var av mer eller mindre dramatisk karakter. De innebar de dypeste intriger og stor lidenskap og hemmelige møter og selvfølgelig masse sex. Jeg ville hun skulle nagle meg til veggen.Om vinteren drømte jeg om snøballkrig og at jeg havna oppå henne og vi rulla rundt i snøen, om sommeren var det t-skjorter og shortser som ga lett tilgang. I perioder hvor hun var vanskeligere å komme innpå, og mer opptatt av gutter enn å småflørte med meg måtte jeg ha hjelp i dagdrømmene. En gjenganger var spesielt brutal, den inkluderte en forferdelig stygg nazist med maskingevær som truet meg til å gjøre ting med henne fordi han hatet oss begge, meg på grunn av min legning og Hollie på grunn av hudfargen. Jeg kom aldri så langt som å lage en avslutning på denne fantasien, men planen var at vi etterpå skulle overmanne nazisten og drepe ham og Hollie skulle bli så traumatisert at hun sluttet å være heterofil. Det skulle egentlig ha vært tristere enn det var, men siden jeg aldri fortalte henne rett ut hvordan det lå an slapp jeg å bli skikkelig avvist. Hun ga meg nok næring til å holde meg sånn relativt håpefull og fornøyd på en skala fra en til ti.

Men sannsynligvis i en av de timene jeg satt og dagdrømte om Hollie, fant hun ut at hun ville på utveksling. Det nærmet seg skoleslutt og jeg visste hun skulle på en lang sommerferie som jeg grudde meg veldig til, og det var en av de siste skoledagene hun sa det. Jeg ble så sint og jeg tror til og med sa at jeg hatet henne, for hun hadde holdt det hemmelig for meg. Hun var overbærende og sa ingenting, ba meg bare komme på hadetbranåstikkerjegfraderemotherfuckers-festen hennes.

Jeg gikk dit med verdens største klump i magen, det var kanskje siste gangen jeg fikk se henne, så jeg bestemte meg for å snakke åpent med henne, fortelle henne alt jeg ikke hadde sagt, fortelle at jeg forberedte meg på den største kjærlighetssorgen i manns minne, som jeg hadde utsatt i nesten to år.

Det var omtrent tre millioner mennesker på festen hennes, og Hollie gikk rundt og tok bilder av alle sammen, og hun tok bilder av meg. Jeg kunne ikke smile til kameraet, så hun la det vekk og ga meg en klem. Den eneste jeg noen gang hadde fått av henne så jeg holdt den fast, og jeg begynte å gråte så jeg rista og hun sa så så og den påfølgende dialogen er tidenes klisjé, men av typen som gir meg hjertebank uansett.

Du kan jo besøke meg i høstferien, sa hun.
Det vet du at jeg ikke kan, svarte jeg.
Okei, sa hun og lo. Og jeg lo og grein.
Jeg er så forelska i deg og har vært det hele tida, sa jeg
Jeg visste det, sa hun, og
Jeg elsker jo deg også da, sa hun og
Ikke på den måten, svarte jeg
Nei, ... sa hun bare og
Du er uansett drømmedama mi og den peneste jenta jeg vet om, sa hun og jeg ble stum og kunne ikke si noen ting til det.

Det var i hvert fall fint sagt og det hjalp litt. Det var ikke noe galt med meg og hun kunne ikke noe for det. Hun beklaget at hun ikke kunne forandre på seg selv, hun skulle ønske hun kunne det, sa hun, for ingen fikk henne til å føle seg så bra som jeg gjorde, og jeg fikk henne til å like seg selv enda bedre. Så hun skulle ønske. Og jeg skulle ønske tusen ganger mer. Men uansett var det ikke noe å gjøre med. Ingen av oss kunne forandre oss, og du kan ikke slå en fugl som ikke vil synge, det hjelper ikke. Hollie kunne ikke noe for at hun heller foretrakk barske menn, og jeg tror ikke at jeg kunne noe for at jeg heller foretrakk Hollie.

Uansett, etter at Hollie forsvant ble det fart på sakene, virkeligheten tok over for drømmen og det ble mange barske damer på meg, både med og uten intriger. Det er lov å ha det fett, sant ...

Unnskyld!

Ja jeg skjønner at du er sint, jeg skjønner at du vil hate meg. Hadde jeg kunnet ta alt tilbake, hadde jeg gjort det. Viske ut hele lørdagen, jeg hadde gjort det. Ja. Jeg angrer! På alt du sa og alt du gjorde. Jeg angrer på alt det fine du sa og at jeg ble glad. Angrer på at jeg ikke stoppa deg, angrer på at jeg lekte og fylte deg med håp. Angrer på at jeg har ødelagt vennskapet.

Unnskyld for at jeg har ringt deg. Unnskyld for at jeg har vært her. Unnskyld for at jeg har ledd av deg. Unnskyld for at du ikke er noe attraktiv. Unnskyld for at jeg ikke driver med veldedighetssex. Unnskyld, unnskyld, unnskyld. Jeg angrer på alle strekene jeg gikk over. Jeg angrer på at jeg ikke stoppa deg fra å kysse meg, og at jeg holdt deg i hånda. Jeg angrer på at jeg har latt deg håpe og tro. Jeg ville tatt det tilbake alt sammen, jeg angrer på alt. Jeg angrer på at du lot sjanser gå fra deg.

Alt er din egen feil, men unnskyld for at jeg har gjort det verre. Jeg har ingen forklaring på hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort. Men det stopper her, jeg lover å ikke ta telefonen når du ringer.

Ånei katy perry har kyssa ei jente

Dette hadde jeg aldri planlagt, dette skulle aldri skje, jeg ble så modig med drink i handa, slutta å være diskrét. Dette er jeg ikke vant til, jeg ville bare prøve deg, jeg ble så oppmerksom så nysgerrigheten fanga meg. Ånei jeg kyssa visst ei jente, faen heller jeg likte det. Smaken av en veldig rar lipgloss. Ånei jeg kyssa visst ei jente (men bare for å prøve det). Det følte så feil!! (det føltes så rett). Mener ikke at jeg er forelska i kveld, selv om jeg kyssa ei jente, sorry for det.

Faen jeg likte det visst. Faen jeg likte det. Hva heter du? Nei forresten glem det, du var bare et lite eksperiment. Ikke se rart på meg, jeg er bare et menneske. Dette skulle jeg ikke ha gjort. Jeg ble bare forvirra. Å ops jeg kyssa visst ei jente ånei jeg likte det visst, rar smak av lebestift. Ånei jeg kyssa visst ei jente, men det var bare for å prøve det. Håper ikke guttekjæresten min bryr seg! Det føltes så feil! (Det føltes så rett?) mener ikke at jeg er forelska i kveld, selv om jeg kyssa visst ei jente og likte det, jeg likte det.. Men det er ikke noen stor sak det er helt uskyldig ...

Hvordan si det i 2001

Mandag
Svømte med Rannveig i dag, skulket spansk og engelsk, turte ikke komme fordi jeg har ikke gjort leksene. Rannveig spanderte frokost.

Drømte om min kjære i natt. Drømte at jeg skulle si det til henne; og jeg sa det til henne. Først sa jeg at jeg ville fortelle henne noe, stod rett overfor henne, og smilte, fniste til henne, og hun så vennlig på meg, og smilte sånn som Adrian gjør. Så sa jeg at jeg ikke turte allikevel. Men litt etter, så måtte jeg bare si det. Jeg sa noe sånt som "jeg må si det allikevel", og så tok jeg om henne, la armene rundt skuldrene hennes, og hvisket henne i øret: "jeg elsker deg ...", og jeg tror hun sa det samme tilbake, eller om det var et ekko av mitt eget utsagn? Og jeg sa "hva?", eller noe, for å være sikker på at jeg hørte riktig. Men da var det borte. Uansett så holdt hun om meg også, og var min. Det var en helt herlig drøm, og jeg må si jeg ble skuffet da jeg våknet. Men det gir allikevel håp ... herregud, jeg er virkelig forelsket i henne, det er ikke tull. Min egen skyld? Det er det sikkert, men det gjør det ikke mindre ekte.

I morgen skal jeg si det. Men jeg vet ikke hvordan!! Får vondt i magen av å tenke på det. Jeg kan ikke si det før vi har vært nær hverandre en stund, kan ikke si det med en gang. Etter en stund kan jeg kanskje klare å si det, men da er vi aldri alene mer. Jeg må sørge for at vi er alene. Helst bør Ida og Marie ha gått, men det skjer ikke. Og hva skal jeg si? At jeg elsker henne? At jeg er forelsket i henne? At jeg vil ha henne? At jeg "liker" henne? Herregud, jeg ANER ikke hvordan.

... Herregud jeg SKAL si det i morgen, jeg SKAL! Faen. Uansett om det høres teit ut. Jeg skal si at jeg er forelsket i henne. Og jeg kommer til å rødme så jævlig ... men det får bare være. For i morgen skal jeg si det ... Fortalte det til Hanna og Rannveig, jeg trengte litt støtte. Skulle gjerne sagt det til mamma også, men det er alltid så mye annet vi må snakke om. Pappa eller jobben hennes og det er alltid problemer.

I morgen skal jeg si det. Måtte gråte litt, det gjør så vondt å tenke at det ikke går bra ... jeg elsker henne ... så SI DET!

Møtte henne i gangen i dag. Det vil si, jeg og Mads stod i gangen, Mads ga meg en mentos og jeg greide å ødelegge pakken fordi jeg stod og så på Hollie, og hun så på meg. Hun hilste. Og jeg så og så på henne, og så kom hun slentrende bort. "Hei!", og jeg spurte hvordan hun hadde hatt det i helgen. Var vi alene skulle jeg ha sagt at jeg elsket henne. Hun sa noe om at hun hadde vært syk og så måtte vi gå til time.

I morgen sier jeg det. Natta.

Tirsdag
Jeg sa det ikke, for vi var aldri alene. Jeg bare laget kakao til henne, en gest, og ga henne penger til bussen. Og hun lo av de dårlige kirkevitsene mine. Og jeg vet at jeg tør si det nå, selv om jeg var så nervøs at jeg nesten kjente det på huden da jeg var på skolen. Men det roet seg senere, og hun kom sist, og var ikke skummel, var bare seg selv som jeg elsker, og hun er da ikke så farlig? Nei ... på torsdag er det lite sannsynlig at vi er alene. Men ... i helga skal vi ut og skrive på veggene. Marie har fått seg en ny hobby. Det kommer til å bli bra, da kan jeg si det. Alene med henne, i sånne omstendigheter, da kan jeg si det . Visst faen, det kommer til å gå, hun blir min ...

Onsdag
Skulka skolen og var på kino med Rannveig. Herregud Rannveig kan være så sinnsykt!! irriterende. Prater konstant om seg selv og sin oppfatning i ett kjør. Jaja. Imorgen får jeg se Hollie igjen. Det beste med henne er at hun har en så bra oppfatning. Og jeg skal si det på lørdag.

Torsdag
Tok med meg Mads til hallen og Hollie synes Mads er en sær, sær fyr. De har røyket en del sammen i friminuttene. Jaja han er jo sær. Men hyggelig da. Gleder meg til helga, fortelle hvordan det er ...

Fredag
Satan. Må jobbe i morgen, og kjøpe cans. Men så får jeg møte Hollie ... og fortelle henne det ... da må jeg si det. I går satte hun seg forresten ved siden av meg på kafeen, med beinet helt inntil. Det er ikke tull, det var helt åpenbart. Det var som hun sa "jeg vet at du liker meg". Og det gjør jeg jo. For jeg elsker henne. Og hun smilte til meg i går, jeg tror hun er blitt modigere ... og jeg smilte tilbake. "Jeg elsker deg" sa smilet. Og hun smilte svakt igjen. Det er spesielt at hun smiler, for det gjør hun sjelden. Oftest bare ler hun. Eller gliser. Å smile er noe annet. Det må jo bety noe ... det at hun tør? Jeg tror hun tør mer nå. Hun vet at jeg vil ha henne, hun merker det, liker det og spiller på det. Dét tør hun. Mer vet jeg ikke. Får vite i morgen ... kanskje jeg får kysse henne, kanskje må jeg bare dø.

Hvem vet!

Var og lette etter den plakatsjappa i dag. Det var ikke lett. Rannveig var med. Jattet som faen, jeg ble skikkelig innesluttet av det. Virket kanskje sur, men jeg var ikke det, ville bare ... tenke. Hun er ofte bare så kjedelig, og ... irriterende! sykt pratsom dame det der, må prate om alt.

Kjøpte vin. Min første rosévin. Godnatt.

Lørdag
Dette var i går. Først var jeg på jobb, og så dro jeg hjem til Marie. Hollie var der, og Ida. Vi (Marie) skjærte ut sjablonger i papp, testet dem på en vegg av papp. Deretter så vi på Shrek, spiste spaghetti og dro ut i firetida. Sjablongene ble jævlig fine, og de tok seg bra ut på veggene rundt om kring. Også under brua der jeg går hver dag.

Men ... jeg feiga ut. Så jævlig. Jeg turte ikke fortelle henne det, ikke faen, og det var vel ikke det helt riktige tidspunktet heller.

Søndag
Jeg, Yngve (hoomo ...), Marie og Hollie og et par venner av Marie satt hjemme hos Marie og spilte. Det var gøy, men ... jo. Alt er bra.

Nei, faen, på tirsdag sier jeg det. Fakta faen.

24. august 2001 (18 år)

Dette er en bra dag. Har snakket og småpratet med veldig mange. Oda igjen, hun snakket jeg med i går også. Og den nye jenta i klassen. Og flere som jeg ikke trenger nevne. Var innom biblioteket etter skolen, leste i og lånte en bok som heter "Sokrates og Xantippe", nei forresten, den heter "vær sterk", og handler om Sokrates og Xantippe. Av Finn Jov. Da jeg kom ut derifra tenkte jeg å dra på en kafe, lese mer og ta en kakao, men jeg møtte Hollie, og slo følge med henne til hallen isteden. Ingen flørting, bare hyggelig. Men før det, da jeg så henne på skolen i dag, og hun så ikke på meg, kjente jeg det. Ble nervøs. Men ikke da jeg møtte henne og hang med henne til Ida kom, og Marie etter. Og alle var venner. Da var det ingenting der, og jeg glemte det nesten. At jeg ville ha henne. For jeg kjente det litt da jeg gikk hjem.

Og når vi allikevel kommer borti hverandre, som da jeg satt på porten og hentet moreller, og trengte at noen tok imot dem slik at jeg kunne komme meg ned, var jeg jo veldig borti henne da jeg rakte dem til henne, som av gammel vane. og jeg bare noterte meg det, uten å egentlig tenke over det. For noe er allikevel forandret: jeg må ikke se på henne. Jeg har ingen trang til det, ikke i dag. Sikkert fordi jeg uten å tenke på det hadde gitt opp hele jenta, hun har jo klint med han derre Sigurd. Vet ikke om det er noe mer, men jeg er mer innstilt på å leve i sølibat i et år nå.

Yngve kom og de stod ganske lenge og kastet moreller på teateret. Røde flekker på veggene. Etterhvert var det noe kaffe og så gikk jeg hjem, ikke veldig sent. Før alle andre. Hjem og sove, lese, ha tid for meg selv. Men jeg gikk og kjente det, at den jenta vil jeg nok ha ennå. Jeg tenkte at "jeg elsker deg jo", men det gjør jeg jo ikke. Jeg vet jo ikke hva det er, jeg, som så ofte gjør at jeg tenker at jeg elsker. Men jeg liker henne i hvert fall, og den tiltrekningen går vel aldri over.

Uansett, det er fint å ikke stresse det.

Mannen i avisen

I hovedstaden er det utested som heter Elsker. Der pleier Mads Larsen å gå for å gjøre research-arbeidet sitt.

Jeg hadde akkurat hundre kroner og skulle tidlig opp, noe som betydde ta det rolig med to øller, og så gå hjem. Jeg stod og bladde i avisa for sant å si følte jeg meg ikke så veldig tilpass der. Nei, jeg kom alene og kjente ikke en levende sjel. Og jeg er ikke så bråkjekk alltid som jeg skulle ønske. Jeg resignerte og gadd ikke se tåpelig speidende ut, alle damene der hadde med seg venner. Natt og dag lå beleilig til.

- heeeeei. står det noe interessant i avisa?
- nei, ikke egentlig men jeg har ikke lest så mye
- åå vet du jeg tror faktisk jeg er i den vil du se
- okei
- her er det, det er meg

Sannelig var det ikke samme person. Mads Larsen. Samme sleske øya, ingen tvil.

- jeg har lest boka di
- jeg har skrevet flere
- jeg leste den rosa
- den er kjedelig
- vet du at jeg var lesbisk før
- nei det vet jeg ikke
- så du tror ikke at en mann kan være lesbisk?
- jeg har ikke sagt det, men hvis du spør nå så vil jeg si nei. Var du neger før også?
- nei jeg har aldri vært neger før
- nei da så
- og du hva er du er du heterofil eller?
- litt (løgn)
- hva sa foreldrene dine da du fortalte at du var heterofil skål
- eheh, de tar meg som jeg er skål
- syns du ikke han gutten i baren er søt. fin på håret skål
- joda. bolleklipp skål
- hva gjør du har hvis du er heterofil hvorfor står du alene skål
- jeg hadde lyst på øl jada skål
- skål en irish coffee til takk
- og du da er du homo eller er du her bare for å drive research
- jeg er kul. skal vi ikke gå på london isteden
- jeg har en øl å drikke opp
- hva syns du om london har du vært der før?
- det er mange homser der
- sjokk, oi oi ... få se på hendene dine oi du har skikkelig fine hender ja
- takk da
- veldig lange og glatte men ikke så tynne skikkelig mannehender
- ja ja
- skikkelig pianofingre. men du har lesbenegler da
- vel det er i hvert fall bra. du er visst ganske opptatt av begreper du.
- ser du noen du liker eller
- jeg har ikke sett så mye jeg har lest i avisa
- vi kan jo se nå hvis du vil
- ser du noen
- det er bare menn her

Og så ser jeg ei som er min nabo på arbeidsplassen. Går bort til henne men hun har tusen å prate med, får en klem og hun er ganske overraska over å se meg der. hei er du her! og så borte. Jeg vet hun er superopptatt, bare å glemme.Går tilbake til pornopung

- vet du hva jeg våkna opp med i dag?
- nei, en barbert pung?
- en pus! en kjempesøt pus
- så hyggelig
(...)
- skal vi kline?
- nei
-hvorfor ikke?
- jeg har ikke lyst
- hvorfor ikke?
- det har jeg absolutt ingen grunn til

Og av en eller annen grunn ble han fornærma og gikk

Dagbok 97-98 (fjorten år)

28. november 1997. Du tar opp sigaretten. Jeg vil ha den røyken. Du står og snakker med hun jenta. Og ser ikke på meg i det hele tatt. Ikke før vi sitter i det rommet. Ikke før du kommer borti meg med albuen, snur deg, og smiler ... og jeg blir så forvirret, og rødmer, og lurer på om du kan se det. Og så ser jeg ned i bordet.

8. mars 1998. Jeg står på fortauet og du og noen går forbi. Du vinker. Og jeg vinker. Og så fikk jeg noe å dele ut. Og så kommer du. Og så snubler jeg. Og så spør du hvordan det gikk, tror jeg. Og jeg svarer noe fantastisk, dessverre uten lyd. Kanskje det var «bra». Kort og greit. Hvem vet. Ingen kunne høre det. Jeg burde kanskje ha snubla oppå deg. Ja, jeg skulle gjort det. Vi kunne ligget på bakken. Vi kunne ha ledd sammen. Det er ille nok å snuble foran noen. Og så i et tog, til og med. Herregud.

Og så kom du bort til meg etterpå og sa noe om at det var veldig kaldt ... eller noe. Og jeg sier «ja». Jeg tror jeg sier ja, i alle fall. Men ja, det er kaldt. Og veldig glatt. Men så kom det flere som snakket med deg. Veldig mange gutter, faktisk. Og jeg står der bare. Og så går jeg.

Jeg hører på noen som roper i en megafon og noen som diskuterer bla bla bla med hverandre og JO! Og NEI! Sier de og så står du ved siden av meg. Og så mumler du et eller annet om at du må gå. Så står du der borte i den andre siden av ringen før du og vennegjengen din går.

1. mai 1998. Jeg kan se deg. Du har en annen jakke på deg. Det er ganske varmt og noen holder en tale. Du går rundt og selger blader. Vet du ikke at jeg kan kjøpe? Selg til meg! Men jeg har ingen penger. Greit nok det. Dessuten vet jeg ikke hva jeg skulle ha sagt uansett.

Når jeg ser på deg og du ser på meg og du sier «hei» og jeg sier «...» eller noe sånt. Kanskje du begynner å lure på om jeg er stum. Men det virker ikke som om du bryr deg noe særlig. Kanskje du ikke vet hva jeg gjorde med den gutten, men allikevel syns du jeg er en tåpe. Alt det andre jeg har gjort er også nok til at jeg er en idiot.

Du snakker mye med hun i den grønne bunaden. Men ikke at jeg bryr meg. Ikke faen! (Liker du henne).

Si noe til meg! Jeg skal være så mye smartere neste gang. Jeg skal snakke. Jeg skal si noe lurt ...

10. juli 1998. Du var på jernbanestasjonen og det var jeg også. Det var bare oss og en eller annen Elvin eller hva han het. Men han gikk sin vei og du spurte hvor jeg hadde vært i sommer. Jeg hadde vært i Tromsø, og Bodø, og Bardufoss, og mange andre steder borti der ... sa jeg. «Nordnorge», retter du meg. «var det fint der da», spurte du. Eller SA du. Det var ikke et spørsmål.

Jeg visste du hadde fått en kjæreste. Elvin snakket om deg og den der kjæresten din og jeg hørte det jo. Og dere hadde vært på en lang ferie sammen og hatt det så fint. I syden. Jeg ble ikke lei meg for det. Bare overrasket. Og så ble jeg ganske irritert, faktisk, da du sa jeg skulle ha barnebillett fordi jeg ikke var fylt femten. Din helvetes idiot, jeg liker ikke at du sier sånt! Vet du ikke hvor nervøs jeg har vært for å treffe deg? Forresten fyller jeg femten om fire dager.

Da Elvin snakka om den der kjærlighetsferien din snakka du ikke med meg mer. Og du så ikke på meg heller. Men det gjør ingenting for jeg er likegyldig til deg. Du er ikke så pen heller, du har en kvise på haka. Og du er ikke så mystisk og spesiell og annerledes. Forstår du ikke at jeg ikke bryr meg om deg. Skjønner ikke hvorfor jeg har vært så dum og tenkt så mye på deg. Jeg kommer ikke tilbake mer nå.

Ganske bra kjærlighet

Alle mine kyss er virkelige, alle mine kjærtegn er sanne. Alt du har kjent skal jeg være for deg. På hver eneste side vil jeg stå. Du vet hvem du kan komme til, jeg er her for deg. Over alt hvor du går, skal jeg gå sammen med deg.

Hvert eneste kyss er ekte, hvert eneste slag er ekte. Alle du kjente, kan jeg være for deg. Alt du gjør, skal jeg gjøre sammen med deg.

Mitt hvert eneste kyss er sant, mitt hvert eneste kjærtegn er ekte. Alt som du visste om, kan jeg være for deg. Her ved siden av deg skal jeg stå. Du vet hvem du kan snu deg til. Uansett når du vil, skal jeg være her. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet.

Kjære kjærligheten min er dyp, dyp som bunnen på havet. Å kjære kjærligheten min den vil vare så lenge jeg har liv. Å kjære jeg vil ha deg såÅ. Hver eneste gang du har lyst. Hver eneste gang du har lyst. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet.

Kjære vær så snill og kom hjem, jeg vil legge armen omkring deg og si at jeg er så glad jeg fant deg, det er sånn jeg føler det, det er sånn jeg føler det, jeg vil aldri la deg gå. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet. Det er ganske forferdelig kjærlighet. Det er ganske bra kjærlighet.

Andre gangen var hjemme hos meg

Andre del: dame med giftering

Andre gangen var hjemme hos meg.

En tekstmelding. Hun spurte om jeg ville ta en kaffe med henne. Jeg sa ja, og spurte om hun kunne komme oppom hos meg først, så kunne vi gå ut etterpå. (Sleipt). Jeg visste at enten har hun tenkt på meg, eller så har hun det ikke. Hvis hun hadde tenkt på meg, så var det bare å sette i gang og forføre henne. Og hvis ikke, vel, hvorfor ville hun møte meg da? Venninne?! Jeg tok sjansen på det første og bestemte meg for å legge alt i dette andre møtet, går det ikke andre gangen så går det aldri! Og dessuten, hun kommer ikke til å ta noe initiativ. Hun vil legge alt på meg.

Så hun kom. Med barnevogn. Hun hadde dratt barnevogna med seg hele veien opp trappa og jeg bor i tredjeetasje. Men hun kom inn og ungen sov som en stein. (Takk gud. Veldig fin beibi men den greia er ikke for meg).

Uansett, jeg fikk det til, og hvordan kan sikkert opptil flere lære av: du går ut i fra at en sånn kvinne er sliten, fordi hun må gjøre alt selv, og fordi hun bærer tungt. Dessuten er det typisk damer på hennes alder (og oppover) å være slitne. Du sier ”blir du ikke sliten av å gjøre alt selv, av å bære den vogna opp helt alene? Jeg kunne ha hjulpet deg. Forresten er jeg ganske flink til å massere, jeg har gått på kurs ..." (Blunk blunk). Det var løgn, jeg har ikke gått på kurs. Jeg tror ikke jeg sa det på en fullt så flåsete måte heller, bare nokså flåsete, men så lenge det er ispedd det rette kroppspråket så er ikke flåsete utsagn noe problem. ”Ja, og så kommer du jo fra et sånt kurbadland, gjør du ikke?”. (Gjorde hun det? Eller er det en mer sentraleuropeisk greie?).

La ungen sove og takk gud. Nei, jeg ber aldri. Men jeg ba litt. Denne gangen. Jeg ville ha henne. Plutselig var hun the main attraction. (Men hvorfor det!)

Kanskje jeg ikke skal gå inn på for mange detaljer, det blir en jævla klisjé. Men man kan vel si det sånn at hun hverken sa ja eller nei, og gjorde hverken fra eller til. Hadde hun vært full burde jeg sikkert tenkt meg om, men dama var klinkende edru. Så jeg kledde av henne. Ja jeg kledde av henne, og hun skjønte hvor det bar. Jeg gikk ut i fra (visste) at hun var en jomfru i min verden (det er bombesikkert, men gud vet hvor mye rart hun gjorde med den mannen sin og sikkert andre menn opp igjennom årene).

Så, hvordan endte det? Jo, hun var avkledd, og jeg hadde fått henne i min seng (sofa), jeg var fullt påkledd, og hun kom, faktisk (veldig fornøyd), men så begynte hun å grine.

Ja, hun grein, og ja, det har skjedd før. Spesielt med de som hverken har gjort fra eller til. Men jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal takle det. ”Unnskyld”, sa jeg, og hun sa ingen ting, bare gråt enda mer. ”Hva har jeg gjort”, sa jeg, og øynene hennes var fulle av tårer. ”Ingenting”, sa hun. Og at det var hennes egen feil. Hun ville gjemme seg for meg, hun var naken med øyne som hovnet opp og maskara som rant, og noen merkelige hulk. ”Likte du det ikke” sa jeg. (Selvfølgelig gjorde hun det) og hun svarte ”jo”, og jeg spurte ”angrer du”, og hun visste ikke. Jeg sa noe flåsete om at det kanskje var litt emosjonelt første gangen med en dame (avslørt). ”Du vil ikke se meg igjen” sa jeg, og hun svarte ”jeg vet ikke”. Stille, kledde på seg klærne. Jeg hjalp henne ned med barnevogna og sto som en tåpe igjen på asfalten da hun gikk. (Hvor mange kjenner seg igjen i dette?)

Og først senere skjønte jeg hvorfor hun gråt. Hun hadde vært utro for første gang, og hun hadde mistet kontrollen på seg selv.

Med tungt hjerte gikk jeg ut og jeg tenkte jeg skulle drikke meg full. Kanskje finne noen jeg kunne syte til om hvor vanskelig kvinnfolk kan være. En eldre mann, like full som jeg, av den typen som liker å høre om sånt, og er helt enig; "dama er ei heks!". Glemme, glemme, glemme.

Men så. Jeg er ikke helt sikker på når. Kanskje det var om kvelden, eller dagen etter. Jeg fikk en tekstmelding fra henne. Jeg vil møte deg igjen. Mange ganger.

Dame med giftering

Første del: dame med giftering

Første gangen jeg møtte henne var på Herr Nilsen, et utested i oslo som ofte har konserter. Jeg var på jazzkonsert med noen venner, og hun var der også med mannen sin og noen av vennene hans. Jeg begynte å prate med henne, ikke bare fordi hun var lekker, men også fordi jeg hadde sett at hun ikke var helt med, og ikke hadde så mange å prate med. Da hun gikk ut for å røyke fulgte jeg etter. Jeg tente sigaretten for henne og spurte om hun likte jazz. Så da stod vi der, første gangen, og hun sjarmerte meg med sin uttale med utenlandsk aksent (østeuropere, har alltid tiltrukket meg). Vi snakket litt om jobb (hun var i permisjon nå sa hun), og om hvem vi hadde kommet dit sammen med. Den eneste hun kjente der var Daniel. (Og nei, jeg koblet ikke at de to var gift). Vi pratet ganske lenge både inne og ute, kjemien ble bare bedre og bedre, jeg merket at hennes humor var lik min, og da konserten var ferdig gikk mannen hennes (fortsatt ingen kobling) og kameratene for å spise. Hun ble ikke med, hun var ikke sulten, hun hadde møtt meg. Hun var i godt humør og han virket også glad for at hun hadde funnet noen å prate med. Den neste røyken delte vi, hun hadde én igjen og jeg påstod at jeg ikke hadde flere. (Ja, jeg innrømmer at jeg bruker noen av de dårligste triksene i boka. Men det er faktisk ganske ofte at de funker.)

Vi gikk inn, og jeg bestilte tre fernet branca mens hun gikk på toalettet. Jeg trengte å mote meg opp litt så jeg drakk den ene i en fei. Da hun kom tilbake hadde hun frisket opp lebestiften sin, og ja, jeg ble ganske mo i knærne, jeg tenkte at det hadde hun gjort for meg, at denne dama var heit. Og kanskje interessert. (Kanskje vi kunne spise frokost sammen til og med ...)

”har du noen gang drukket fernet branca”, spurte jeg. Det hadde hun ikke og grimasen hun lagde da hun drakk fikk meg til å le, samt å kikke litt for lenge på henne, selvfølgelig, det skjer stadig når jeg er lettere berusa (åå, klønete meg. Hvis hun ikke har skjønt at du vil ha henne ennå så skjønner hun det i hvert fall nå). Hun hostet litt og snudde seg mot baren. La hendene på disken. (Nå, hvordan tolker man det. Jeg vet ikke. Hun er tilgjengelig, hun er ikke. Hun vil, vil hun, ikke. Hun er – tidenes utfordring.) Og det var da jeg så det. En giftering. Hun var gift. Det var bare å gi opp. Jeg gir ikke opp. (Jeg gir aldri opp). Kanskje det er proforma. Jeg må få henne for meg selv. Jeg må få henne trygg. Jeg må få henne til å bli her, sammen med meg. (Skal du skru av eller på sjarmen?)

Og det der er faktisk ikke enkelt. Jeg har både fått jenter i fast følge på kroken før jeg (nei, jeg har ingen kvaler), og noen heterefile jenter har vist seg å være lesbiske når det passet dem, men denne kombinasjonen. Kvinne eller mann! Har du noen gang prøvd å sjekke opp en gift dame? Hvordan gjør man det?

Dette scenarioet tok ikke så lang tid som det kan se ut som. Det gikk bare noen sekunder, jeg rakk ikke å tenke over alt dette. Men allikevel må jeg ha gjort noe riktig. Da hun løftet hånden vekk fra bardisken tok jeg den. Jeg sa ”du er gift”, og jeg sa det på … noe kroatisk-lignende, det er ikke godt å si. Og hun svarte ”ja, vi er gift”. Og da forstod jeg sammenhengen, mannen som hadde gått. En kort latter ”jeg koblet ikke den, vil du ha noe å drikke”? Og det ville hun faktisk.

Hun fant et bord og jeg fant et glass champagne til henne og et glass billig cava til meg, og hun fant et te-lys som ikke var tent, og hun tente blant annet det (beina i kors). Vi pratet og hun pratet, hun fortalte de hadde vært gift i et og et halvt år og jeg fortalte at jeg aldri kom til å gifte meg. Hun fortalte at hun hadde et barn også som bare var noen måneder, men de hadde vært så heldige å få barnevakt i kveld (dette blir bare verre og verre), og vi snakket om Norge og hun fortalte at hun var fra Bosnia, der var resten av familien hennes og hun savnet dem veldig mye, Snart måtte hun gå fordi Daniel hadde begynt å ringe. «Jeg vet ikke helt hva jeg har lyst til å gjøre her”, sa hun til slutt, og jeg svarte ”kanskje du har lyst til å møte meg igjen”. Og hun smilte. Ja.

Uschi's groove

Jeg var sammen med en jente en gang. Hun var fra Albania. Hun gikk sånn:

Først dunk dunk, så dunk dunk dunk. (osv)
Så hah hah, så hah hah hah. (osv)
Så a-a, så a-a-a (osv)
Så piiim-piiim, så piim-piim-piim (osv)
Så sh ... sh ... sh ... sh ... (osv)
Så g-nah, na-g-nah, na-g-nah, na-g-nah (osv)

fades out *

Kondisjonalis

Hadde jeg vært en annen type dame. I året 1920. I New York, eller en annen stor by. Så skulle jeg. Ha sittet på en bar. I rød kjole. Og lokket til meg en mann. Som skulle betale drinkene mine. Og han skulle bestille en hel flaske Champagne, en Dom Perignon, bare til meg. Jeg skulle drikke minst like mye som jeg allerede gjør. Det hadde vært kjempelett.

Dessverre tror jeg ikke det finns damer som faller for en sånn rød kjole, som kommer i en stilig dress og er villig til å betale alt. I hvert fall ikke som jeg har møtt. Det er vanskelig nok å finne en interessert dame i seg selv. Hvor hardt er det ikke da å finne en rik og sexy gentlewoman.

какая жалость.

dialog med sjefen

Dette skjedde for en stund siden, mellom meg og sjefen. sjefen er ei snasen dame på noen og tredve. hun er hyggelig. og hun er en flørt. flørter med kunder og kollegaer. Vitser og ler. og, forresten ... , hun er veldig, veldig streit.

sjefen: ja, og så han skinnjakkemannen var her i går da og spurte etter deg, he he he ...
jeg: jasså ja, hvem av dem da, he he he ... brillebollekinn?
sjefen: ja ja han, men syns du han er så ille da? litt oppi åra kanskje men ...
jeg: vel, han er helt tom for hår ...
sjefen: kanskje han hadde vært noe i sine yngre dager da, tror du ikke det ...
jeg: (...)

si det, si det ... nå sier jeg det ...!

jeg: jeg er lesbisk, mariann.
sjefen: hæ?
jeg: jeg er lesbisk.
sjefen: (...)

sjefen: ... du ser ikke sånn ut ...
jeg: nei ...

Og etter det har hun snakket annerledes til meg. Før sa hun "kan du ta kassa litt nå, Lisa". nå sier hun "Lisa, jeg trenger deg i kassa nå". Eller, "Lisa, jeg må ha deg på kontoret nå".

Lisa ... jeg må ha deg ... på kontoret ... nå!

Hei, silje ...

Jeg har sett en dame sjekke. Hun satt på trappa til teppehandleren og så opp på jenta som stod, med øynene klistra inn i hennes så hun var umulig å få kontakt med. Jeg snudde meg etter henne mange ganger da jeg gikk forbi. Men det hjalp ikke. Ingen mulighet til å si hei ... silje ...

Så jeg runda hjørnet lenger ned i gata. stoppet der. tente en røyk, får en mulighet til. kanskje hun kommer etterpå. kanskje hun reiser seg ... snart.

Stemningsrapport fra sommeren

jeg har vært i Europa.

hakenscher hof og store glass, falske navn, solbriller, salt og sjø. teknodunk fra andre etasje når sola skinte og klokka var halv to på formiddagen. men det var helt tomt der. jeg drakk caipirinha, kanskje litt tidlig for det også. det var patriotiske tyrkere med fotballflagg, og tyskere som spurte etter veien og jeg skjønte ikke et ord. det var motejenter på gata som gikk med tversoverstriper og hofter og solbriller sammen med mora si. og klakk-klakk-klakk-sko.

det var ingen andre der inne enn meg, for klokka var bare halv to og det er visst ingen andre som drikker på den tida. sånne som meg er latere enn andre jenter og vi drikker mer. vi (jeg) venter på at det skal komme noen. som fra en film. Jeg vil ha en sånn med lebestift. kanskje. kanskje en motefrik med lebestift og tversover ... eller en som ikke bryr seg, som bare har masse hår på hodet. eller kanskje en som meg, som tar seg en drink midt på formiddagen, og hører på forferdelig tekno, og glimt og smil og dunk dunk klokka halv to og ingen andre mennesker. Eller en tøff og selvstendig en, sånn halvveis alkoholisert og veldig veldig smart.

Ikke en venninne. jeg vil ikke ha noen å gå på do sammen med. det er ikke det jeg venter på. (og til alle de menna som lurer på hva jenter som går på do sammen gjør, så kan jeg fortelle hva de gjør, og det er ikke noe spesielt sexy ved det i det hele tatt. nei, de skriver på veggen. og prater. og de sier ikke noe fornuftig, de skriver ikke noe fornuftig heller).

Formålet

Først skal jeg skrive dårlig.
Så skal jeg skrive bra.