tirsdag, mai 10, 2011

Nå går jeg

Nå har jeg kommet frem til en erkjennelse. Jeg vil ikke ha deg.

Det er klart jeg vil ha deg. Love to love you baby. Når jeg tenker på den lørdagsnatta, det du gjorde med meg den første gangen, skyller en bølge gjennom meg, en liten tsunami feier gjennom kroppen, og jeg blir lykkelig i et lite sekund. Det skjer ikke når jeg tenker på noen andre. Du åpnet noen rom i meg jeg ikke visste fantes. Det er merkelig. Så gammel som jeg er blitt. Det kanskje derfor du vekket så store følelser i meg. Jeg trodde det var ekte kjærlighet denne gangen. Jeg lå på gulvet hjemme og hørte på Donna Summer hele uka, og tenkte på deg. Må ha sett ganske dum ut, men det er greit, jeg bor alene.

Men jeg tenker ikke så mye på dette lenger. Jeg tenker på de stygge sidene du viser meg. Alt jeg ikke kan leve med. Du drar meg ned. Du gir meg ingenting. I beste fall en kald skulder. Du møter ikke blikket mitt. Du snakker med hvem som helst, bare ikke med meg. Hadde alle rundt meg behandlet meg slik du gjør, hadde jeg skutt meg selv. Et øyeblikk der følte jeg helt fortapt, addicted, som Kelly Clarkson. Jeg satt der foran PC-en og grein. Men jeg tok heldigvis til vett ganske fort. Jeg er voksen nå.

Det er rart. Jeg vet du er forelsket i meg. Jeg vet det, på samme måte som noen tror på Jesus. Det finnes ingen beviser, men jeg vet det. Til meg sier du at du ligger med hvem som helst. Den harry dama i taxikøen hvor det veltet ut over alt, og til og med mora hennes. Men jeg finner meg selv nok en gang utenfor døra di, og du vil bare sove.

Jeg tror du er redd. Du sa det kanskje selv, du har mange spøkelser. Men jeg syns det er svakt. Du er feig. Jeg vil ikke ha en som er så svak. Jeg er ikke sterk nok selv til å kunne rive ned den muren du har bygget rundt deg.

Kanskje du visste dette ville skje, at jeg ville komme til denne konklusjonen, og at det er derfor du har holdt deg på avstand. Men det ble en selvoppfyllende profeti.

Jeg vet hva som kommer til å skje nå, jeg har sett det mange ganger. Jeg går min vei nå, og ganske snart kommer du til å se hva du har mistet. Da står du der, og vil gi meg alt jeg har bedt om, men det for sent. Jeg har gått videre.