dialog med sjefen

Dette skjedde for en stund siden, mellom meg og sjefen. sjefen er ei snasen dame på noen og tredve. hun er hyggelig. og hun er en flørt. flørter med kunder og kollegaer. Vitser og ler. og, forresten ... , hun er veldig, veldig streit.

sjefen: ja, og så han skinnjakkemannen var her i går da og spurte etter deg, he he he ...
jeg: jasså ja, hvem av dem da, he he he ... brillebollekinn?
sjefen: ja ja han, men syns du han er så ille da? litt oppi åra kanskje men ...
jeg: vel, han er helt tom for hår ...
sjefen: kanskje han hadde vært noe i sine yngre dager da, tror du ikke det ...
jeg: (...)

si det, si det ... nå sier jeg det ...!

jeg: jeg er lesbisk, mariann.
sjefen: hæ?
jeg: jeg er lesbisk.
sjefen: (...)

sjefen: ... du ser ikke sånn ut ...
jeg: nei ...

Og etter det har hun snakket annerledes til meg. Før sa hun "kan du ta kassa litt nå, Lisa". nå sier hun "Lisa, jeg trenger deg i kassa nå". Eller, "Lisa, jeg må ha deg på kontoret nå".

Lisa ... jeg må ha deg ... på kontoret ... nå!

Hei, silje ...

Jeg har sett en dame sjekke. Hun satt på trappa til teppehandleren og så opp på jenta som stod, med øynene klistra inn i hennes så hun var umulig å få kontakt med. Jeg snudde meg etter henne mange ganger da jeg gikk forbi. Men det hjalp ikke. Ingen mulighet til å si hei ... silje ...

Så jeg runda hjørnet lenger ned i gata. stoppet der. tente en røyk, får en mulighet til. kanskje hun kommer etterpå. kanskje hun reiser seg ... snart.