onsdag, februar 25, 2009

gammel sommer

Jeg skriver om dette nå mens jeg drikker en øl jeg ikke liker. Den inneholder i hvert fall alkohol og jeg vil at følelsen av å være unyttig skal forsvinne.

Tanya kom hjem i dag, og løp straks til psykologen. Hele huset er fullt av skitne Roskilde-ting.

Jeg prøver å muntre henne opp når hun er trist men jeg vet ikke hva jeg skal si. Mamma ville ikke høre noe om Tanya. Hun hadde omsorg opp HIT sa hun, pekte på halsen. Men jeg sender meldinger til T og hun sender tilbake og er morsom. «Vi finner bare det vi leter etter og vi leter bare etter det vi vet». Hun er lur og trist på en gang. Jeg føler meg trist selv også innerst inne og jeg griner alt for mye. Men Tanyas tristhet gjør meg redd, hennes er skummel for den sitter fast inni henne selv, den vokser og gror og kommer ikke utenfra, slik som min.

Men vi var i banken i dag og da ble hun glad, fordi hun klarte svindle bankens sommervikar for to tusen kroner. Av en eller annen grunn har hun ikke minibankkort. Kanskje fordi hun ikke klarer kontrollere seg. Så, sånn skjedde det: Tanya sier hun skal ta ut to tusen kroner, og legger frem passet sitt. Bankdama legger frem to tusen kroner, som Tanya stikker i lomma diskrét og raskt som et lyn. Så må de skrive og signere og hei og hå. Så legger bankdama frem to tusen kroner, som Tanya stikker i lomma fortere enn svint. Og så går vi. Og jeg som ikke skjønte helt hva som skjedde sier ganske høyt hvor mye penger har du egentlig, og Tanya humrer og går fort på en gang. Så var vi glade begge to, og hun spanderte flakslodd som vi ikke vant noe på. Og vi snakket litt om Sheila selv om vi egentlig aldri snakker om sånt. Og Tanya sier hun er så røyksugen, at hun kunne ha SPIST en kamel, og vi ler høyt begge to.

Men nå sitter hun på stua og røyker hasj og synes synd på seg selv. Greit nok at hun ikke gidder skjule det mer for Lev for han er delte en med henne i går, men det kommer til å stinke når mamma kommer hjem.

Opprettet en profil på spraydate. «Hei jeg heter Kine og er det beste knullet i byen».

onsdag, februar 11, 2009

Svett

Jeg var på kurs forrige uke, med jobben. Helt drøyt, jeg har aldri vært på kurs før, med fancy gratis mat og vin til alle måltider. Fler-retters! Men baren om kvelden kostet penger og jeg var blakk, som vanlig, så jeg hadde ikke annet valg enn å være edru, selv om vi måtte tidlig opp om morgenene.

Men andre kvelden følte jeg ikke for å legge meg tidlig, eller sitte alene på hotellrommet (selv om jeg hadde badekar). Jeg ville ha en whisky.

Gud vet, eller hvem vet, hvorfor jeg har så lett for å selge meg selv når jeg er blakk. Kanskje mitt lille alkoholproblem vet. Eller kanskje det er et sosialt problem, for kvaliteten på selskapet brydde meg mindre. Jeg ville ha en ordentlig god whisky.

Så det var da han dukket opp, så beleilig. Den veldig svette mannen. Nei, ikke svette, svettende. Han dryppet mer og mer etter hvert som vi snakket.

Vi presenterete oss, jeg med mitt (for ham) eksotiske etternavn, og selv var han fra Trøndelagen, sendt dit på kurs fra et eller annet strømfirma. Han spurte om han fikk spandere en drink på meg, og jeg svarte at det ville glede meg veldig. Jeg fikk min whisky og ble oppriktig glad. Han tok seg en øl og en bunke servietter.

Jeg ble nysgjerrig på hvorfor han svettet så mye, særlig med tanke på temperaturen i rommet, det var ikke mye kaldere å gå ut å røyke. Kanskje han var stresset, nervøs, kanskje han hadde en sykdom, eller kanskje det var fordi han var fra bondelandet i trøndelag. Sør, nord, jeg vet ikke, men han hadde bart. Og snus. Drypp. Drypp.

Han kjente noen som meg, sa han, et par damer som var venninner som hadde giftet seg med to av kameratene hans, importbruder, så det er klart, de hadde ikke det navnet lenger, men kanskje jeg kjente dem ... (kanskje ikke) men de likte å gå på nattklubb for dét, sa han. Kameratene, altså. Hadde jeg bare vært fullere så hadde jeg turt å spørre ham, om svettingen. Hvor i all verden kom den fra? Jeg kunne spurt ham på en hyggelig måte, si noe om at fersk svette, det var tingen, for den er nesten uten lukt, det er den gamle svetten som man må vaske seg for. Men han var glad i å danse da, så jeg fikk ikke spurt, jeg fikk ta meg en røyk.

Jeg vet ikke hvor jeg vil hen, egentlig, men jeg tror det var noe med drømmen jeg drømte i natt. Jeg drømte om denne svettende mannen, det var bissart, vi stod på dansegulvet inne i en trehall på hotellet og han stirret på meg med trillrunde øyne mens svetten dryppet og han tørket seg med servietter, han påpekte at han likte damer med skinnvest, og dansemusikken var vals ...

Shit