mandag, november 17, 2008

Unnskyld!

Ja jeg skjønner at du er sint, jeg skjønner at du vil hate meg. Hadde jeg kunnet ta alt tilbake, hadde jeg gjort det. Viske ut hele lørdagen, jeg hadde gjort det. Ja. Jeg angrer! På alt du sa og alt du gjorde. Jeg angrer på alt det fine du sa og at jeg ble glad. Angrer på at jeg ikke stoppa deg, angrer på at jeg lekte og fylte deg med håp. Angrer på at jeg har ødelagt vennskapet.

Unnskyld for at jeg har ringt deg. Unnskyld for at jeg har vært her. Unnskyld for at jeg har ledd av deg. Unnskyld for at du ikke er noe attraktiv. Unnskyld for at jeg ikke driver med veldedighetssex. Unnskyld, unnskyld, unnskyld. Jeg angrer på alle strekene jeg gikk over. Jeg angrer på at jeg ikke stoppa deg fra å kysse meg, og at jeg holdt deg i hånda. Jeg angrer på at jeg har latt deg håpe og tro. Jeg ville tatt det tilbake alt sammen, jeg angrer på alt. Jeg angrer på at du lot sjanser gå fra deg.

Alt er din egen feil, men unnskyld for at jeg har gjort det verre. Jeg har ingen forklaring på hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort. Men det stopper her, jeg lover å ikke ta telefonen når du ringer.

Ingen kommentarer: