Det ville og det tamme

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler meg så innestengt, når jeg var så sikker på at det var dette jeg ville. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler meg så ufri, og hvorfor jeg begynner å tenke på andre jenter, når jeg la alle krefter inn for å få deg, og få deg helt for meg selv.

Kanskje jeg heller skulle sagt til deg ...

Hei du. Jeg synes du er usedvanlig vakker. Jeg har sett deg, og jeg har tenkt på deg. Jeg vet jeg kan bli forelsket i deg. Men jeg er rasjonell, og jeg kjenner meg selv. Jeg er veldig tiltrukket av deg, men jeg kan ikke ha noen kjæreste. ... Har du lyst til - å være min venn?

Det er klart, jeg ville aldri turt å si noe så direkte. Jeg sier jo aldri noe til noen, aldri noe seriøst, aldri rett ut. Det er bare smil, blikk, små ubetydelige, hverdagslige ord og mye nærhet. Til du merket at jeg så deg. Og så på deg. Og jeg vet, at jeg hadde ikke holdt det ut, om du kun var en venn som av og til sov hos meg, at det stoppet der, og du en dag gikk lei og ville ha noe mer hos noen andre. Jeg hadde blitt sjalu. Jeg vet det.

Og nå er vi der vi er nå, jeg er her, og jeg har vært her før. Vårt liv er felles og jeg vet ikke hvorfor jeg vil deles opp, hvorfor jeg vil reise bort fra deg nå, når jeg alltid sier til deg at jeg elsker deg, og jeg er sikker på at det er sant.

Hva skulle jeg gjøre med det ville og det tamme? Det ville hjertet som ville være fritt, og det tamme hjertet, som ville komme hjem. Jeg vil bli holdt. Jeg vil ikke at du skal komme for nær. Jeg vil at du skal løfte meg opp og bære meg hjem for natten. Jeg vil ikke fortelle deg hvor jeg er. Jeg vil ha et eget sted blant fjellene hvor ingen kan finne meg. Jeg vil være hos deg. («Fyrvakt», Jeanette Winterson)